Generasjoner i arbeid: Wiig Gartneri

Familiebedriften startet i 1937, da Anne Wiigs farfar bygde de første drivhusene på gården på Jæren. Da neste generasjon tok over på 1970-tallet, vokste drivhusene raskere enn dyreholdet, og på 1980- og 90-tallet gikk Wiig Gartneri over til å satse fullt på tomater. Denne utviklingen la grunnlaget for dagens høyteknologiske produksjon, der solenergi og vannresirkulering spiller en sentral rolle.

For tredje generasjons eier Anne Wiig sto ett valg sentralt: Skulle de produsere mest mulig, eller de aller beste tomatene?

– I denne bransjen må vi ofte velge mellom kvantum og smak. Vi har valgt smak og kvalitet, sier hun. Valget handler også om bærekraft: Å dyrke lokalt og redusere transportavstander for å bevare både miljø og smak.

Fordi familien selv eier og driver virksomheten, kan de tenke langsiktig, satse sterkt på kvalitet og prioritere innovasjon og miljøtiltak.

Lidenskap - med en pris

I dag er veksthusanlegget på rundt 60 000 kvadratmeter, og Wiig Gartneri er blant de største i Norge.

Men det er ikke størrelsen som definerer dem.

– Dette er en lidenskap som har en høy pris, sier Anne.

Produksjonen stopper aldri. Plantene som produseres krever konstant oppfølging.

– Det siste jeg sjekker før jeg legger meg er at plantene har det bra. Og det er det første jeg sjekker når jeg står opp, sier Frode Ringsevjen, produksjonssjef og Annes ektemann.

Veien til økt forbruk av frukt og grønt går gjennom en god smaksopplevelse, fortsetter Frode.

– Vår påstand er at vi spiser mer av det vi liker, det som smaker godt. Vi kan dokumentere at små tomater med god smak inneholder mindre vann og samtidig mer av vitaminene og mineralene vi trenger mer av, sier han.

For Wiig-familien handler det om at maten skal være sunn, god og trygg å spise. Derfor bruker Wiig gartneri, som alle andre norske gartnere, biologisk plantevern. Et av de nyeste tiltakene er bestråling av plantene med UV-lys for å bekjempe soppsykdommer.

Wiig-familien tester stadig nye sorter og finjusterer vekstforholdene for å oppnå best mulig smak og kvalitet. Klimaanleggene i drivhusene er datastyrte, men det er erfaringen og blikket til menneskene som avgjør resultatet.

‍