FBN: Skattekommisjonens forslag går ikke langt nok

I vårt høringssvar til Finansdepartementet, i forbindelse med høringen av NOU 2026: 9 «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem», ber FBN Norsk Familieeierskap regjeringen og Stortinget bruke det videre arbeidet med et bredt skatteforlik til å redusere den samlede eierbeskatningen.

Formuesskatten rammer hardest

Familiebedrifter er en bærebjelke i norsk næringsliv. Fire av ti ansatte i privat sektor jobber i familieeide selskaper, i distriktene opp mot seks av ti. I vår medlemsundersøkelse blant 110 eierfamilier oppgir 97 prosent av respondentene formuesskatten på arbeidende kapital som den mest krevende skatten. Syv av ti sier den påvirker investeringsbeslutninger negativt, og over halvparten mener skattesystemet vanskeliggjør langsiktig eierskap.

Utfordringen er at formuesskatten forfaller uavhengig av om bedriften går med over- eller underskudd. For å betale den må eieren ofte ta ut utbytte, som igjen beskattes. Hver krone i formuesskatt koster dermed bedriften 1,6 kroner.

FBNs anbefalinger

Vår innstilling er at formuesskatten på arbeidende kapital bør fjernes helt. Dersom den videreføres, bør satsen låses til 0,25 prosent, og den delen av utbyttet som går til å betale formuesskatten, må fritas for utbytteskatt.

Dette forslaget endrer verken formuesskattesatsen eller skattegrunnlaget. Det fjerner bare en utilsiktet dobbeltbeskatning. Mer kapital kan dermed bli værende i bedriften, der den kan brukes til investeringer, utvikling og nye arbeidsplasser.

Formuesskatt og utbytteskatt må vurderes samlet

Dette må ses i sammenheng med den reelle skattebelastningen på utbytte, som allerede har økt kraftig. Verdiskapingen beskattes nemlig to ganger før den når eieren: først 22 prosent selskapsskatt, deretter 37,84 prosent utbytteskatt på det som er igjen. Til sammen gir dette en maksimal marginalskatt på 51,5 prosent i dag, opp fra 46,7 prosent i 2019.

Konsekvensen er at en reform som reduserer formuesskatten, men samtidig strammer inn på utbyttesiden, kan gi eierne liten eller ingen reell lettelse. Formuesskatt og utbytteskatt må derfor vurderes samlet, slik at en eventuell reform faktisk reduserer den totale eierbeskatningen, og ikke bare flytter regningen fra én skatteart til en annen.

Den skjulte arveskatten

FBN peker i høringssvaret også på en mindre kjent skattebyrde: Da arveavgiften ble avviklet fra 2014, ble skattemessig kontinuitet innført som hovedprinsipp ved arv og gave: den som arver en bedrift overtar giverens opprinnelige inngangsverdi, i stedet for at denne skrives opp til markedsverdi. Denne økte inntektsskatten er ikke en engangshendelse, men en fremtidig forpliktelse: den oppstår i det arven eller gaven mottas, men blir først synlig når bedriften selges, ofte i en senere generasjon.

Departementet var selv klar på at dette med stor sannsynlighet ville gi økte skatteinntekter for staten samlet sett. Statens inntekter fra denne skatten er dårlig dokumentert. Tolv år etter, finnes det ingen offentlig oversikt over hva denne skatten faktisk innbringer. FBN ber om at statens inntekter fra denne skattekilden synliggjøres.

‍